Men på den annen side ser jeg klare utfordringer: Denne modellen tar utvilsomt mer tid, både for lærer og elev. Læreren må i tillegg til retting, også vurdere elevenes vurderinger. Elevene må gjerne bruke en mattetime til å rette arbeidet sitt i stedet for å lære ny matematikk. Begge deler vil de nok lære noe av, men lærer de like mye av en time med retting, som en time med undervisning? Jeg er ikke sikker, men det er det jo bare en måte å bli på...
Muligens er jeg litt egoistisk, men jeg har ihvertfall bestemt meg for å prøve ut en annen modell enn den som er skissert over. Denne modellen vil antakelig spare meg tid, selv om den ikke sparer noe tid for elevene: Jeg vil rett og slett ikke rette elevenes prøver i forkant. Etter prøven samler jeg inn alle prøvene, og lar de ligge. Neste mattetime ber jeg elevene rette prøvene sine med røde penner, kommentere og sette karakter. Så samler jeg inn og kikker kjapt over både besvarelsene, rettingene, kommentarene og karaktene. Dersom eleven ser ut til å ha vurdert seg selv fornuftig, lar jeg karakteren stå. Forhåpentligvis vil elevene oppleve denne modellen som enda mer meningsfylt fordi det er de selv som faktisk legger lista. Læreren sitter ikke med noen hemmelig "fasit", som elevene skal måles mot i etterkant..
Dersom du har innspill eller kommentarer til den foreslåtte modellen, er jeg svært interessert i at du legger igjen en kommentar.
Vi skal også ha fokus på egenvurdering neste skoleår, i alle fag egentlig. Jeg vil utfordre deg til å tenke enda litt videre fra det du skisserer over: hvorfor gi karakter? Det første halvåret er det strengt tatt ikke nødvendig. I matematikk har vi gjerne en terminprøve en stund før halvårsvurderingen skal gis, den vil være tilstrekkelig for å gi en pekepinn på hvilken karakter eleven kan forvente til sommeren, og om det trengs en økt innsats. Jeg har ikke prøvd dette selv. Jeg opplever at elevene er ekstremt opptatt av karakterer, og tror at halvårsvurdering og standpunkt er et gjennomsnitt av årets prøver. Det er en lang og tung prosess å "omvende" dem.
SvarSlettUtover våren vil det trengs flere prøver med karakterer fordi man da lader opp til den avgjørende heldagsprøven på slutten av året, som både tjener som en fullverdig eksamenstrening og som en sluttvurdering av elevens kompetanse.
Det jeg tror er kritisk for det du skisserer (og min videreføring) er at man har tydelige vurderingskriterier i bunn, som elevene er godt kjent med, og kanskje har vært med på å utarbeide eller i det minste justere.
Det sentrale i egenvurderingen er at eleven sitter igjen med kunnskap om hva de må forbedre til neste gang. Og så må de ha muligheten til å vise forbedring. Dersom et emne testes bare en gang er en slik modell bortkastet. Dette er vel neppe noe problem i matematikk, men det oppstår i en del andre fag, blant annet naturfag (VG1), der emner ofte avsluttes i løpet av året og ikke tas opp igjen.
Gleder meg til å følge tankene dine videre!
Heisann!
SvarSlettDenne kommentaren hadde gått meg hus forbi. Det er et interessant forslag å la karakteren ligge frem til jul. Jeg opplever nok ikke at elevene her nede på sørlandet er så opptatt av karakter at det er et problem. Jeg merken nesten heller det motsatte: at de er fornøyde med fireren sin og det de lærer. Jeg bruker endel krefter på å øke ambisjonsnivået deres, men når ikke helt frem
Jeg tar forslaget med i tenkeboksen. Takk for tips.
Interessante tanker. Jeg har også skrevet om dette på min blogg - www.vurderingspraksis.wordpress.com
SvarSlett